Du må logge inn for å se denne siden
Annonse
Annonse

Samtaler og innlegg i regionen

Alle som ønsker det kan opprette en sone på Origo. Her viser vi et utvalg av nye bidrag fra soner i vår region.

Exclamation_desat_24

WM H-båt 2010. Topp erfaring for Team Follestad i Trigger

Å seile Internationalt i H-båt er en ny og super erfaring for vårt team. 52 påmeldte båter og 46 som karret seg til starten i VM

. Vi hadde målsetning om å havne midten på resultat listen, Etter 21 plass i første start og storseilhavari i 2 start og revnet spinnaker i 3 start handlet det videre om å fullføre med stil de 7 neste startene.

Dette klarte vi . Var ofte oppe blandt de 20 best og vi var høyt oppe når vi var nr 4 på toppmerket, men tidt og ofte gjorde vi små feil i rundinger, beregning av strøm og bølgeforhold. Dette fikk fatale konsekvenser på dette nivået. Erfaring i så store felt er en manglervare.

Totalt sett var dette en fantastisk opplevelse og vi fikk bevist at vi har noe å gjøre i dette selskapet.
36 plass er ikke noe nederlag og 7 beste norske båt er heller ikke å deppe av når vi vet hvilke uhell vi hadde.

Vi holder koken og er inne i en ny epoke.

What is next?

Exclamation_desat_24

Fin rekrutering med Junior på laget

Etter konfirmasjon i mai mente Jonatan han var blitt voksen og dermed er kvalifisert til å være med de “store” gutta i Trigger. Han har igjennom sine mange år med diverse idretter, seiling med familien, og ikke minst windsurfer kurs bevist at han som 15 åring vil være et positivt inslag i vårt H-båt lag i Son.
Pappa har bistått med ekstra opplæring i løpet av ferien, og i skrivende stund ligger vi i " hartrening " i Son. Det går i teori samt seilpraksis i vår 420 Jolle

Se 420 seiling her

. H-båten kjenner han godt fra våre familie turer. Onkel Stig og Mr Follestad har skjønt at et talent er på gang.

Dermed er Junior fullværdig medlem av team Follestad i Trigger. Lykke til på ferden videre. Vi ser frem til å ha med Jonatan i NM i Larvik i 6 og 7 Aug.. Spennende og se om han blir hekta som resten av det seilgale mannskapet ?? Pappa er kjempe stolt.

Da er “ferien slutt” og NM VM i Larvik står for tur

Hilsen Gudmund

Exclamation_desat_24

Blod, svette og t-skjorter!

Fire fashionistas bytter ut shopping med hardt arbeid innen klesproduksjon i India. De er godt vant, de er britiske og de elsker mote. I en måned skal de bo og jobbe som indere i klesindustrien. Det blir en tøff erfaring fra en industri de blåser i og et liv de tar for gitt.
Exclamation_desat_24

Vestby AP takker innbyggerne for gode innspill

12. juni i øsende regnvær møtte vi innbyggerne i Vestby kommune og fikk gode innspill til partiprogrammet som vi starter arbeidet med til høsten.

Det er viktig for oss i Vestby AP og ha en god dialog med innbyggerne våre. Det er også viktig for oss å kunne vise hva vi ønsker, hva vi har gjort og hva som under fremdrift. Tegningene av den planlagte hallen på Sole og informasjon om kommunedelplan Nord var litt av det som vekket interesse på stand, i tillegg luktet det herlig av nygrillende pølser.

Vestby AP er alltid tilgjengelig via mail, og vi ønsker DINE innspill til programarbeidet. Vil du være med å sette preg på din kommune har du mulighet til det. Send oss en mail og vi tar med oss alle innspill. Vil du bli aktiv i Vestby AP ønsker vi deg velkommen!

Send mail til: annaus@online.no

Exclamation_desat_24

Vestby Arbeiderparti har stand Marten helgen!!!

Vestby Marten, eller skal vi kalle det Pepper`s marten, går av stabelen den 11. og 12. juni. 12 juni finner du Vestby Ap sin stand utenfor Rema 1000. Det blir grilling av pølser og gode samtaler.

Vi vil vite hva du som innbygger av kommunen ønsker for den kommende valgperioden. Vi trenger dine innspill, det er meget viktig for oss hva du mener og vil for kommunen!

Håper vi ses den 12. juni kl. 11.00 – 15.00

Exclamation_desat_24

FNs Global Biodiversity Outlook; Dyster statusrapport for verdens biomangfold - og vår framtid.

FN-rapporten Global Biodiversity Outlook 3 levner oss ikke mye tvil; vi har ikke greid å stanse tapet av naturmangfold, og konsekvensene kan bli alvorlige.
- Det er ikke lenger snakk om å miste enkelte arter, men hele økosystemer, sier miljøvernminister Erik Solheim.

FN-rapporten er utgitt av sekretariatet for konvensjonen for biologisk mangfold, og så godt som alle verdens land er med i denne globale FN-avtalen som har som mål at vi skal bevare det biologiske mangfoldet i naturen.

Utgangspunktet er at de fleste land i verden sluttet seg til det såkalte 2010-målet om å oppnå en vesentlig reduksjon i tapet av naturmangfold – innen 2010.
Det kan nå, noen måneder ut i 2010, slås ganske ettertrykkelig fast at dette målet er ikke nådd. Faktisk sier FN nå at vi ennå har en nedgang i alle tre av biomangfoldets viktigste komponenter – gener, arter og økosystemer.

Det går altså ennå unnabakke i 2010, året da dette skulle være ordnet.

Det skulle også være relativt åpenbart, enn så vanskelig det ser ut til å være for oss å oppfatte det, at dette tapet av biologisk mangfold har eller vil få konsekvenser for oss.
Tapet av mangfold i naturen undergraver funksjonaliteten til mange økosystemer vi er avhengige av for å overleve, økosystemer som gir oss mat og ressurser.
Hva gjør vi når disse er borte?

Sett fra vårt ståsted, altså. Dette stadige tapet er ikke et problem bare for oss mennesker, det er også et problem for naturen og mangfoldet selv, for dets egen skyld.
Vi hindrer enkelt og greit naturen i å gjøre det den kan best.

FN-rapporten advarer mot en kommende naturmangfoldkrise – om vi ikke handler raskt for å snu den negative utviklingen.
Ifølge rapporten blir mange økosystemer i verden presset så hardt at de risikerer å nå såkalte vippepunkter, der økosystemene kan kollapse og/eller totalt skifte funksjon.
Konsekvensene av slike kollapser og skifter, kan være at “varer og tjenester” vi mennesker henter fra naturen enkelt og greit forsvinner.
Mat, medisiner og byggematerialer er gode og viktige eksempler på varer vi henter fra naturen, og som vi ville fått store problemer med å skaffe andre steder om naturen brått sluttet å levere som følge av en økologisk kollaps.
I tillegg kommer tjenester som pollinering av avlinger og naturlig lagring av CO2 i skog og jordsmonn. Viktige ting naturen gir oss, som vi vil ha store problemer med å klare oss uten.

Så gjenstår det å se da, om verdens regjeringer og ledere tar dette til seg, og faktisk gjør det som kreves for å stanse tapet av naturens mangfold – viktigheten av å bevare det biologiske mangfoldet naturen trenger er sterkt undervurdert, og bør virkelig tas på alvor nå.
I det minste bør vi, forbrukerne, menigmann, grasrota, verdens innbyggere, begynne idag med å KREVE HANDLING!

Les rapporten her.

Så får man slenge med et par “fun facts” fra rapporten:

  • Arter som er blitt evaluert for trussel om utrydning er i gjennomsnitt kommet nærmere utrydning (siden 2010-målet ble satt i 2002).
  • Nesten en fjerdedel av alle plantearter er vurdert som utrydningstruet.
  • På tross av fremgang i å redusere tapshastigheten for tropiske skoger i noen regioner, fortsetter naturlige habitater i de fleste deler av verden å minke i størrelse og kvalitet.
  • Det genetiske mangfoldet innen avlinger og husdyr fortsetter også å minke.
  • De fem hoveddrivkreftene som direkte forårsaker tap av biologisk mangfold (habitatforandringer, overutnyttelse, forurensning, invaderende fremmedarter og klimaendringer) er enten konstant eller økende i intensitet.
  • Menneskehetens innvirkning på økosystemet totalt sett overskrider jordens biologiske bærekraft, og har økt etter at 2010-målet om biologisk mangfold ble vedtatt…

Så, til slutt i rapportens Executive summary;
Tiltak utført i løpet av det neste tiåret eller to, og retningen trukket opp av konvensjonen om biologisk mangfold, vil avgjøre om de relativt stabile og gunstige miljøforhold som den menneskelige sivilisasjonen har vært avhengig av de siste 10 000 år vil fortsette utover dette århundret.
Hvis vi ikke klarer å utnytte denne muligheten, vil mange økosystemer på planeten gå inn i helt nye tilstander der evnen til å sørge for behovene til dagens og fremtidens generasjoner vil være svært usikker.

Så hva skal vi gjøre?
Fortsette å pisse i buksa for å holde varmen slik vi gjør nå, eller skal vi være med på å gjennomføre de nødvendige tiltak for å hindre eller stoppe denne utviklinga?
Skal vi ta hensyn til de som kommer etter oss også, eller skal vi fokusere kun på egen, kortsiktig velstand?

Se også
Naturmangfoldåret 2010 – dirnat.no
Verdien av biomangfold – SABIMA

mvh

Jon / www.induplo.net

Exclamation_desat_24

Vestby Arbeiderparti inviterer til 1.mai markering

*Program for dagen i Vestby / Son *
Kl 0900 Frokost i kommunestyresalen på Rådhuset

Kl 1100 Kransenedleggelse og appell ved bautaen i Vestby av Tor Skaflestad

Kl 1300 Tog fra Steinløkka til Glenneparken

Kl 1345 Appell ved gruppeleder i Vestby Arbeiderparti,
Tom Anders Ludvigsen.
Tale for dagen ved Kari Hauge, distriktssjef i LO.

Etter kulturinnslag og flott musikk fra korpsene inviteres alle som ønsker med til Son Kro for sosialt samvær.

Årets hovedparole; Samarbeid for arbeid!

Med vennlig hilsen
1.mai – komiteen

Exclamation_desat_24

Til deg som var ung på 60 og 70 - tallet....

Du har kanskje oppdaget at tråden til dette innlegget nå er fjernet og dermed muligheten til å komme inn på min webside The Story of Radio Luxembourg

Du kan fortsatt komme inn uten å registrere deg fram til 1 mai , men deretter må du registrere deg for å kunne benytte websiden.

Exclamation_desat_24

Optimalisering mot VM

Båt forberedelser

I år vil vi finpusse og optimalisere båten i løpet av mai. Vi får gjort en grundig jobb ved å utsette regatta/seiltreningen og la suget etter seilingen drive oss frem mens jobben gjøres skikkelig på land i gode tempraturer.
Erfaringsmessig er vi så fort vi er på vannet mer fokuserte på seilingen en opptimalisering av båt så,… litt ekstra på land vil gjøre Trigger godt forberedt for VM sesongen.
Vi må skifte innmat i vinsjene, skifte noen fall og skjøter ny konsoll til løygang skal på, finpuss av undervansskroget. Og gnikke mer en mye over vannlinja. så vi glinser på vannet fra slutten av mai og frem til Høydaren i august
Vi håper bankkontoen også gir rom for ny fokk og spinnaker fra Elvstrøm og har dermed en 100% opptimal seilgarderobe fra Elvstrøm
Kostnadene til båtoppgradering og seil er budsjetert til ca 30 lapper

Trening
Erfaringer og trimformen fra 3 aktive sesonger er bak oss. Vi tar dette med videre slik at i år er det finpuss som er fokus.
Vi vil fra siste uke i mai og ut juni bestrebe å starte i alle ondagsregattaene i Son. Her er det nå gode treningsfelt med rundt 15 aktive båter og av de flere expresser som satser seriøst. Dette gir oss opptimale forberedelser når vi i samme periode legger til 2 treningssamlinger i helger. Noen hyggeturer skal også tas med

Regattaer
Færdern og Hankørace week er på planen av regattaer utenfor Son før felles ferien.
Og så NM helg før det braker løs i Larvik med VM midt i august.

Båtopptak overnatting og start kontigenter håper vi skal holdes rundt 15 lapper og da er vel Grovt sett planene i Boks. Med noen shilling og pent antrekk fra våre kjære sponorer som trofast har stilt opp ssssså,…..-skal nok vi markere oss i Årets VM !!

VI blir skumle og det trigger H-båtgutta i Son.

Exclamation_desat_24

Tekstilarbeidere syr klær for lommerusk!

Foto: Taslima Akhter / Clean Clothes Campaign.

Mange skandinaviske klesselskaper bidrar direkte eller indirekte til grov underbetaling av arbeidere i lavkostland. Hennes & Mauritz, Voice, KappAhl, Gina Tricot og Lindex er blant verstingene.

En rapport fra Framtiden i Våre Hender viser oss hvorfor lønningene til arbeiderne må økes betraktelig og hvordan det kan skje.

Flere av klesselskapene “skryter på seg” å kreve minstelønn for sine arbeidere i enkelte produksjonsland, men svært få av dem har tatt innover seg at minstelønna i mange land ikke er nok for å kunne leve et verdig liv.
De fleste land i verden operer i dag med lovbestemt minstelønn. I en femtedel av disse landene er minstelønnen under $ 2 om dagen, det vil si langt under den sum som trengs for å dekke en arbeiders og hans/hennes families grunnleggende behov.
(FNs fattigdomsgrense er en dagsinntekt på 2 dollar om dagen.)

Fra sammendraget i rapporten:

Det meste av klesproduksjonen foregår i dag i en håndfull land hvor det sosiale sikkerhetsnettet er svakt eller fraværende. Fattige mennesker lever et usikkert liv; skade eller sykdom hos hovedforsørgeren kan snu hele familiens tilværelse på hodet.

I tekstilsektoren anslår man at lønnskostnadene i produksjonen utgjør mellom 0,5-3 % av samlede kostnader. Ettersom lønnen utgjør en minimal andel av kostnadene vil en betydelig økning av disse normalt gi et lite utslag på de samlede kostnadene og prisen til forbrukerne. Til tross for dette presses vareprisene hardt og arbeidernes lønn blir deretter.

Den svenske klesgiganten Hennes & Mauritz og norske Voice AS stiller kun krav til minstelønn i sine etiske retningslinjer og er de to selskapene som kommer dårligst ut i vår undersøkelse.
De svenske selskapene KappAhl, Gina Tricot og Lindex stiller heller ikke klare krav om en tilstrekkelig lønn til sine leverandører, men nøyer seg med å ”oppmuntre” dem til å betale høyere lønninger.

De få selskapene som gjennom medlemskap i såkalte flerpartsinitiativ har forpliktet seg til å arbeide for implementering av levelønn, kan ennå ikke vise til resultater og/eller progresjon på området.
Verdens største klesselskap, spanskeide Inditex tilhører denne grupppen.

MIN konklusjon når jeg leser slikt, er relativt enkel. Vi sliter med å innse at vi har et ansvar. Vi har et ansvar gjennom vår rikdom, for å dele den med resten av verden. I det minste kunne vi brukt litt mer av rikdommen vår til å begrense og forhindre den utnyttelsen som finner sted i mange lavkost- og produksjonsland.

Som forbrukere er vi nødt til å være bevisste, og stille krav. Vi må kreve at de klærne vi kjøper er produsert på et vis som kan forsvares både etisk og miljømessig. Derunder må vi også kreve at arbeiderne får ei lønn de kan leve av!
Det holder altså ikke at store kjeder som feks Hennes & Mauritz skryter av at de krever minstelønn, når minstelønna ikke er til å leve av.

Men det skal sies at det faktisk er noen som innser ansvaret sitt, og erkjenner at de som innkjøpere og i noen tilfeller eiere må kreve levelønn for arbeiderne som produserer tøyet.
Den norske fritidstøyprodusenten Stormberg er en av disse. De har en tydelig etikkprofil, er medlem i IEH, og Stormberg bruker i tillegg betydelige summer på humanitært og samfunnsnyttig arbeide.

Man skulle da tro at ei lønn det er mulig å leve av, i tillegg til organisasjonsrett og andre helt grunnleggende rettigheter er en selvfølge i verden anno 2010 – men slik er det altså ikke.
Vi må kreve innskjerping!
Ja, det kan bety marginalt dyrere klær for vår del, men det har vi så definitivt råd til, har vi ikke?

25 skandinaviske klesselskaper er med i undersøkelsen, og resultatene er nedslående. Blant verstingene finner vi “kjente og kjære” som Hennes & Mauritz, Voice AS (Voice of Europe, Boys of Europe, Vic og Match), og Bestseller AS (Vero moda, Jack & Jones, name it og Only).
Disse mislykkes fullstendig i å overbevise i denne sammenhengen. Krav om at arbeidernes lønninger skal tilsvare “rådende lønnsnivå” i de respektive sektorer er usedvanlig svakt.
Den norske Varner-gruppen (Bik Bok, Carlings, Cubus, Dressmann, Solo, Urban, VOLT, Vivikes, Wearhouse og WOW) er også noe ullen, og det er vanskelig å få noe vettugt ut av deres “etiske retningslinjer”.

Lista er lengre, og det er ikke slik at om noen ikke er nevnt, er de “trygge”. Jeg anbefaler alle å lese gjennom rapporten – det står mye mer utfyllende der.

Så, hvorfor ikke kreve at flere gjør som Stormberg og svenske Dem Collective? Disse makter å kreve anstendige vilkår hos sine leverandører og produsenter, og de overlever og tjener penger samtidig. Det er mulig, flere kan få det til!

Hva med Jhmur og Rupa på bildet over? I Bangladesh er lovbestemt minstelønn 153 kr per måned (2008). Er det ei anstendig og verdig lønn til fulltidsarbeidende jenter på 14 og 16 år?
Det er kun 35% av hva man har beregnet til å være ei verdig levelønn i Bangladesh – 442 kr.

Eller er det viktigere at rike forbrukere har tilgang på billige klær?

- Jon / www.induplo.net

Exclamation_desat_24

Påminnelse: Earth Hour 2010

27. mars kl. 20.30 skal byer, bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker over hele verden slukke lyset i én time for klimaet. Earth Hour er den største klimakampanjen noen gang. I år er målet en milliard deltakere. Bli med og vis at du vil være en del av løsningen – meld deg på nå på www.earthhour.org!

Følg også Earth Hour på Facebook.

Hva er Earth Hour? – for de som lurer..

  • Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering der folk over hele verden blir oppfordret til å slukke lyset en time for klimaet.
  • Alle med tilgang til en lysbryter har sjansen til å bidra. Kampanjen er et globalt og visuelt uttrykk for folks vilje og evne til å stå sammen mot klimaendringer. Budskapet om samarbeid mot klimaendringer går både til verdens ledere og til alle som deltar. Samtidig minner Earth Hour om sammenhengen mellom klimautfordring og energibruk.
  • WWF er global arrangør, med et mylder av samarbeidspartnere rundt om i verden.
  • Her i landet ble Earth Hour arrangert for første gang i 2009. Rundt to millioner nordmenn deltok. I år er målet at halve Norge slukker lyset.

Suksesshistorien

  • 2007: Earth Hour ble født i Sydney, Australia. To millioner deltakere.
  • 2008: Earth Hour ble en global bevegelse. 50 millioner mennesker i 35 land deltok.
  • 2009: Earth Hour ble verdens suverent største klimakampanje. Bortimot en milliard mennesker var med. På deltakerlisten: 88 land og 4000 byer. Over hele verden slukket kjente ikonbygg lyset, blant dem for eksempel pyramidene i Giza, Frelserstatuen i Rio og Fugleredet i Beijing.

Exclamation_desat_24

Strenge krav til ingen nytte

Under overskriften «truer ikke torsken» forsøker leder av LoVePetro Ørjan Robertsen og framstille oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen som noe ufarlig og uten konsekvenser for miljø . Han peker på den «plettfrie skadestatistikken» til norsk oljeindustri og at «strenge miljøkrav» er det eneste som trengs for at det skal være forsvarlig med oljeboring utenfor kysten her. Det er naivt av Robertsen å tro at «strenge miljøkrav» er det som skal til for å få oljeindustrien til å ta hensyn til miljø og fiske og en rask titt i norsk oljehistorie er alt som skal til for å gi en nødvendig kalddusj.

I Desember 2007 skjedde det nest største oljeutslippet i norsk oljehistorie. I løpet av en halvtime slapp over 4000 tonn med olje ut ved plattformen Statfjord A i Nordsjøen. Granskningen av ulykken viste at Statoil hadde for dårlige rutiner ved uhell og det dårlige været gjorde at oljevernberedskapen ikke fungerte som den skulle. På tross av forsikringer fra Statoil om bot og bedring gikk det bare noen måneder før uhellet var ute igjen. Mai 2008 ble det slått alarm om enda en lekkasje fra plattformen på Statfjord A. Denne gangen gikk det ikke like galt, men det kan virke som det er ren flaks som har gjort at vi har unngått de største oljeulykkene.

I år kom Klima og Forurensingsdirektoratet (tidligere Statens Forurensingstilsyn) med en rapport som slaktet norsk oljeindustri. Ingen av plattformene som ble kontrollert i 2009 hadde godt nok utstyr til å oppdage akutt oljesøl på havet. Samtidig slår Petroleumstilsynet og Klif fast at ulykken på Statfjord A i desember 2007 kunne vært unngått, dersom oljeindustrien hadde hatt bedre rutiner. I rapporten blir industrien kritisert for å ikke lære av egne og andres feil og at de ikke oppdager ulykker raskt nok. Dagens oljevernberedskap fungerer dårlig i mørke og i dårlig vær. Skulle det skje en oljeulykke utenfor kysten av Lofoten og Vesterålen, om det er fra en plattform eller fra et tankskip har vi lite vi kan stille opp med.

Det er dette oljelobbyen kaller «plettfri skadestatistikk» og «verdens beste oljevernberedskap». Det nytter ikke å sette verdens strengeste miljøkrav når oljeindustrien ikke er i stand til å oppfylle kravene. Som en fiskekjøper på Ballstad så fint sa det; «skal de begynne å sette krav til værgudene nå også?»

Exclamation_desat_24

Hijaben - et slør over venstresidens verdidebatt?

Erling Lae sier til Dagsavisen i dag at han er provosert over kunnskapsminister Kristin Halvorsens synspunkter på bruk av hijab blant skoleelever. Det som imidlertid provoserer meg, er at mennesker i 2010 går rundt og innbiller seg at en mann for 1400 år siden var laget av lys, slik muslimene tror om Muhammed. Og at de lar sin verdensanskuelse rotere rundt noe såpass idiotisk.

Spørsmålet er ikke om muslimer ønsker å høre til i samfunnet. Spørsmålet er snarere om de får lov, og om ikke det må bety å respektere dem og ta dem såpass på alvor at man våger å diskutere livssynet deres med dem. Å diskutere innholdet i en religion man ikke selv tilhører er ikke utilbørlig, det er en naturlig del av å ville et samfunn hvor et nytt vi får leve og blomstre.

Jeg stiller med to handicap i denne diskusjonen:

1) Jeg er fundamentalistisk ateist. Det vil si, jeg tror at livet skyldes en kosmisk tilfeldighet, og at det etter dette livet ikke skjer noe som helst bortsett fra det alle vet; vi råtner og blir til jord, og blir forhåpentligvis glemt etter hvert. Videre at vi ikke har noen som helst forklaring som for meg holder mål, på hvorfor vi er her. Selv om jeg foretrekker å overlate til fagfolk å telle stjerner, minner jeg om at stjernehimmelen taler for seg: Det meste er svart.

2) Av samme grunn, er det nærmeste jeg kommer religiøs tro visjonen om et samfunn som inkluderer alle. Med eller uten hijab. At noen mennesker er mer opplyste enn andre, er antagelig en blivende tilstand. Men det betyr ikke at det foreligger noen som helst grunn god nok til å la være å drive skoler, universiteter og andre arenaer for dyrkelse av kunnskap og refleksjon.

Det Kristin Halvorsen sier hun er imot, er at hijab er kvinneundertrykkende. Derfor må hijab i skolen forbys. Men hijab er først og fremst uttrykk for et muslimsk livssyn. Det er påfallende at kunnskapsministeren ikke later til å være like interessert i at elevene erverver kunnskaper som virkelig stiller disse forestillingene på en hard prøve.

Helt generelt er jeg grunnleggende bekymret for at skolen ikke formidler håndfaste kunnskaper og referanserammer som virker homogeniserende. Jeg tror motstanden mot en slik skole som jeg ønsker meg ligger i tankeløs dogmatikk og lite reflekterte holdninger. Siden jeg kjenner til at Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen nylig har vært på studiereise til Finland, håper jeg de tok med seg noen nyttige erfaringer. Mitt klare råd vil være: Se til Finland, og gjør som dem.

Dessverre har Abid Raja ganske rett i at det er mye rart som kommer fra mine partifeller også, når temaet er verdispørsmål. På dette området har vi et stort potensiale til å ta debatter og gå inn i de bakenforliggende spørsmålene. Jeg mener at sosialdemokratiet rommer de beste forutsetninger for en gjennomtenkt verdipolitikk. Det er bare det at vi ikke har den ennå. Det vil si, vi har ikke demokratiske vedtak som gir mandat til å mene noe. Men i mange vedtak ligger det verdipolitiske valg innbakt, som tidvis skriker i øynene på sosialdemokrater med faglig bakgrunn til å debattere dem på et informert nivå.

Når intellektuelt oppegående mennesker på venstresiden antagelig ikke tør å gå i konfrontasjon med innholdet i en slik livsanskuelse som islam, må det regnes som en unnfallenhet av de store, spesielt fra en gruppe som vanligvis ikke er skåret for tungebåndet.

Ettersom det følger av både Grunnloven og EMK at islam ikke kan forbys, kommer i stedet forslaget om å forby de ytre tegn på utysket. Det virker både anstrengt og vilkårlig. Delvis på grunn av at venstresiden ikke har tatt tak i premissene for sine verdivalg. Inntil videre fortsetter Arbeiderpartiet og SV å føre en politikk som galant ignorerer temaet, men som samtidig åpner for en masse tvetydig politikk og dertil bevisstløse uttalelser i verdispørsmål. Tildels fra framstående politikere.

Å koble kulturpolitikk til sysselsetting slik Anniken Huitfeldt har gjort, eller kirkepolitikk til homogenitet i samfunnet slik Trond Giske gjorde i forrige periode, er etter min mening uttrykk for en brutal instrumentalisme uten ideologisk funderte vedtak i partiet. Kanskje ville jeg støttet begrunnelsen hvis debatten ble tatt. Men det gjenstår å se, og bare hvis så skjer.

Jeg skjønner godt at Thorbjørn Jagland ble latterliggjort for sin meget gode idé om Det norske hus. Denne idéen var nemlig en trussel mot journalisters måte å framstille virkeligheten på. Selv om Jaglands tiltredelseserklæring i 1996 inneholder lite om verdidebatt spesielt, var Det norske hus en idé som la til rette for debatten. En slik debatt ville tvunget journalister og debattanter til å tenke, og kanskje erkjenne både sine egne og lesernes manglende innsikter. Det var selvsagt en skremmende tanke, som måtte pareres med latterliggjøring.

Det er på høy tid å komme bort fra det verdipolitiske papegøyespråket og ta stilling til de spørsmålene den egentlige debatten reiser. Det vil kanskje bety at enkelte politikere kommer til kort. Men den prisen mener jeg det er verd å betale. Arbeiderbevegelsen har alltid vært en opplysningsbevegelse. Å ta konsekvensen av det burde ikke skremme noen andre enn dem som er redde for å lese, og tenke selv.

Hvis jeg var høyremann, ville jeg vært vettskremt hvis venstresiden begynte å avkle deres selvforståelse i et etisk perspektiv. Ikke fordi det er sjofelt å ville en politikk på flertallets bekostning, men fordi høyrementaliteten består i å være konstant forurettet over å ikke eie grunnen vi alle beveger oss på. Det er i lys av denne forurettetheten man må tolke høyrefolks selvforståelse som uskyldige ofre for alle andre menneskers eksistens.

Ikke helt ulikt de demonstrerende muslimene for tiden.

Exclamation_desat_24

Idag: En rettferdig verden?

Kaffe

Jordkloden har økologiske begrensinger. Skal alle få nok, kan ingen få altfor mye. Hvis alle skulle hatt et forbruk som oss nordmenn, hadde vi trengt mer enn tre kloder. Gode jordkloder er ikke lette å få tak i, så løsningen må være en omfordeling fra rik til fattig.

Framtiden i våre hender jobber for at folk i fattige land skal få skikkelig betalt for varene de selger til oss, nye handelsvilkår som favoriserer de fattige landene framfor de rike, at bistanden ikke skal være styrt av norske interesser og at Norge skal være med å betale overgangen fra fossil til fornybar energi i fattige land.

Skal vi kunne regne med å løse fattigdoms- og miljøproblemene verden har, og står overfor i framtiden, må vi samtidig arbeide for en mer riktig og rettferdig fordeling av verdens ressurser og rikdom. Slik samfunnet vårt er skrudd sammen idag, er det mye som skurrer:

  • 20 % av verdens befolkning (deriblant vi nordmenn) disponerer 75 % av verdens inntekter.
  • 40 % av verdens befolkning må dele på 5 % av verdens inntekter, fordelt på:
    – 1 milliard mennesker som har under 1 dollar dagen å leve for .
    – 1,6 milliarder mennesker som har mellom 1 og 2 dollar dagen å leve for.
  • Næringslivslederne i selskapene på NewYork-børsens S&P 500-indeks hadde i 2006 en gjennomsnittlig årslønn på 15,1 millioner dollar (41 260 dollar pr dag).
  • 850 millioner mennesker i verden sulter – de fleste av dem bønder i utviklingsland.
  • 10 millioner barn under fem år dør hvert år, de fleste som følge av feil- og underernæring, mens 28 % av barna i utviklingsland blir undervektige eller kortvokste av samme grunn.
  • Svært få land bruker sin økte rikdom til å bedre forholdene for de fattigste innbyggerne i en grad som virkelig monner. 80 % av verdens befolkning bor i land hvor forskjellen på fattig og rik øker.
  • I mange land tvinger fattigdom mennesker til å ødelegge skog og fiskeressurser for å overleve, mens vi i Norge skader miljøet med overforbruk av bilkjøring, biffer og store boliger.

Se også gjerne filmen ‘Bitter drops’ – en kortdokumentar om kvinnene som plukker teen vår. Vi betaler bare halvparten av prisen for te sammenlignet med 25 år siden. For kvinnene som plukker teen vår betyr det et liv i fattigdom. Tekoppens skitne hemmelighet – folkevett.no

Så kan man spørre seg, er det riktig at det skal være slik?
De fleste svarer nei på det spørsmålet, men langt færre kan med hånda på hjertet si at de gjør en god innsats for å rette på galskapen.

Hva gjør du for å bidra til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser og rikdom?

mvh

Jon / www.induplo.net

Exclamation_desat_24

Kommunestyret og administrasjonen sammen på Hankø.

Kommunestyret og administrasjonen i Vestby har igjen vært samlet på Hankø. Et fullt program om kommuneøkonomi, status og omdømmebygging har stått på dagsorden.
Tendenser og utredning i kommuneøkonomien stod på programmet da Kåre Granheim fra Agenda holdt et nesten to timer lang innlegg. Granheim tegnet et bilde av kommunens økonomi, ga oss en gjennomgang av driften for de ulike sektorene og gav oss en beregning av effekten av de tiltakene kommunen har satt i verk 2008/2009. Ved å sammenlikne Vestby med seks andre kommuner, viste Granheim innsparingspotensiale ved å sammenlikne de forskjellige områdene i kommunene med hverandre.
Ved økonomisjef, Sjur Authen, stod konsekvensjustert budsjett på programmet. RO-lederne fikk, med meget kort tildelt taletid, gitt oss et innblikk i hvilke driftserfaringer og utfordringer vi står overfor på de forkjellige felt. Seminardag en ble avsluttet med at rådmann, Knut Haugestad, la frem en skisse til handlingsprogram.
Omdømmerådgiver, Nils Marius Apeland, ledet oss gjennom dag to. Omdømmebygging i teori og praksis vekket engasjementet fra første setning. For noen var det viktig at Vestby kommune ble oppfattet som en kystkommune, for andre en kommune som legger til rette for næring og arbeidsplasser. Det vi alle kan enes om er at Vestby kommune skal være et trygt og godt sted å bo, så får spissformuleringer komme etter en prosses ledet av administrasjonen.
Middag og hyggelig samvær gav politikerne og administrasjon en god mulighet til å bli bedre kjent. Dette var et seminar hvor partitilhørighet og partiuenigheter ikke var tema. Ingen tvil om at kommunens ledelse her har lagt alle forutsetninger til rette for å styrke samarbeidet mellom representantene som sitter i kommunestyret.
For oss i Arbeiderpartiet vil vi takke administrasjon for et informativt og ikke minst samlende seminar.

Annette Mjåvatn Ausland og Tom A. Ludvigsen

Vestbypuls

Følges av 116 medlemmer.

En sone der leserne av Vestby Avis kan diskutere, dele bilder, legge ut arrangementer i kalenderen og ellers ha det moro. Mer om sonen

Origo Vestbypuls er en sone på Origo. Les mer
Annonse